Prosesslogg

Den innledende fasen:

Lese gjennom oppgaven

Det første jeg startet med var å lese gjennom oppgaven. For å få mer oversikt og klarhet i hva oppgaven innebar skrev jeg ned stikkpunkter om hva jeg måtte gjøre/hva jeg måtte ha med, slik at jeg visste bedre hvor jeg skulle starte. 

Lese gjennom historien

Deretter leste jeg gjennom historien som jeg skulle illustrere. Først leste jeg bare gjennom den for å få et overblikk om hva den handla om. Deretter leste jeg mer nøye gjennom den, og prøvde å se for meg hvilke scener jeg ville illustrere. Ved å bruke ulike farger tusjer markerte jeg ned hvilke deler av teksten som ville bli framstilt av samme illustrasjon. 

 Storyboard

Etter å ha lest gjennom teksten et par ganger startet jeg å lage en storyboard. Jeg brukte to A3 ark for å skissere de scenene jeg ville illustrere. Siden jeg allerede hadde startet på et farge system på teksten valgte jeg å overføre dette til storyboardet. Dette gjorde jeg fordi jeg følte det ga meg mer oversikt over hvilken del av historien som hørte til de ulike skissene av illustrasjonene.  Jeg valgte også å nummere hver scene som skulle illustreres, dette visste seg å gjøre etterarbeidet med illustrasjonene enklere for min del siden jeg da hadde organisert dem såpass fra starten av.  

Fremsiden til bildeboka

Jeg lagde så fremsiden til bildeboka. Siden den skulle leveres inn tidligere enn resten av arbeidet sa det seg selv at den måtte gjøres tidlig. Samtidig var det til hjelp å lage fremsiden først siden det da ga meg en idé om hvordan karakterene skulle se ut og hva slags estetisk uttrykk boka skulle ha som helhet. Jeg skisserte ned ulike forslag før jeg bestemte meg for hva jeg ville ha. Deretter tegnet jeg ned den illustrasjonen jeg ville ha og brukte en kombinasjon av maling og tusj for å fargelegge. Grunnen til at jeg valgte å bruke maling som hoved verktøy var at jeg syns det ga et finere estetisk uttrykk en hva tusj gjorde. Samtidig syns jeg det var greit at jeg kunne blande frem de fargene jeg selv ville ha, og dermed kunne forholde meg til kontraster i fargene på en bedre måte. (bilde av fremsiden) Jeg valgte også å bruke opprevet småbiter av bomull som jeg limte på fremsiden for å illustrere snø. Dette valgte jeg å gjøre kun på fremsiden siden det ga den et lite ekstra spesielt estetisk uttrykk. At forsiden klarer å fange lesernes interesse er viktig og dermed valgte jeg å legge litt ekstra detaljer i den. 

 Visjonsplansjen

Det siste jeg gjorde i den innledende fasen av arbeidet mitt var å lage en visjonsplansje. Denne lagde jeg ved å ta en A3 ark og limte på alt som hadde falt meg inn av visjoner for arbeidet. Dette var blant annet to skisser jeg hadde laget til forsiden, som ga meg et inntrykk av hvordan jeg ville at karakterene mine skulle se ut.  Jeg limte også på restene fra malingen jeg brukte på forsiden som jeg syns representerte noen av hovedfargene jeg hadde tenkt å bruke. Deretter limte jeg på litt papir som jeg syns representerte tanken om å prøve å fremstille snø i illustrasjonene. 

Hovedfasen:

Illustrere hovedscene (bakgrunnen)

Det første jeg gjorde i hovedfasen av arbeidet mitt var å bestemme meg for 3 hovedscenarioer jeg ville illustrere på A2 ark. Disse skulle fungere som bakgrunn for figurene min og det var fra disse jeg skulle velge meg ut utsnitt som skulle bli den ferdige bildeboka. Siden historien min hovedsakelig utspilte seg ute var det ikke så mange forskjellige hovedscener jeg måtte illustrere. Jeg valgte å fokusere på å illustrere to elementer som skulle være inne hos hovedkarakteren min på det ene A2 arket, og illustrerte to ulike ute arealer på de to andre A2 arka. 

Jeg startet med å skissere motivene med blyant på arket. Deretter ønsket jeg å bruke så duse farger som mulig på bakgrunnen min. Dette var fordi vi skulle bruke klare kontraster og forenklede uttrykk. Derfor valgte jeg å ha en rimelig enkel bakgrunn uten sterke linjer (i motsetning til hovedkarakterene) slik at den ikke tok så mye av oppmerksomheten i bildeutsnittet. Ved å blande ut det fleste fargene med enten hvitt eller en kombinasjon av hvitt og grått fikk jeg redusert skarpheten i fargen. 

Lage hovedkarakterene

Historien min var ganske grei i det at den bare hadde to hovedkarakterer som skulle illustreres. Ved å ta utgangspunkt å forsiden og storyboardet tegnet jeg de ulike vinklene og versjonene jeg måtte ha av hver karakter. Deretter tegnet jeg de ulike ansiktsuttrykkene de skulle ha. Jeg klippet dermed ut hver figur og passet på at de var bevegelige. (Bilde) Til slutt tegnet jeg haren som skulle være med i historien fordi jeg følte den og skulle være litt i forgrunnen av utsnittet den ble brukt i. Begge karakterene mine var unge jenter så jeg prøvde å forholde meg til en kroppsfasong som lignet barn. Samtidig hadde vi som hadde samme karakterene blitt enige på forhånd hvordan de skulle se ut, og det vi ønsket var at de var forskjellige. Vi ønsket å ha en med noe ”typiske jentefarger” som rosa, lilla og lyseblått, men også vise til at jenter kan gå i mer ”typiske guttefarger” som blått og grønt. Det har vært mye diskusjoner i media i det siste om kjønnsinndeling basert på farger, og flere foreldre er sterkt i mot ”guttefarger” og ”jentefarger”. Dette var derfor noe jeg var bevist om da jeg valgte fargene på klærne de skulle ha på seg.

Ta bilder av utsnittene:

Det siste jeg gjorde i hovedfasen av arbeidet var  å ta bilder av de utsnittene/scenene jeg skulle ha. Dette gjorde jeg ved å ha storyboardet ved min side og tok bilder av omtrentlig det område på arket som jeg skulle bruke. Underveis mens jeg tok bilder markerte jeg på storyboardet hvilke scener jeg hadde fått tatt bilder av slik at jeg hadde en oversikt. Deretter tok jeg bilder av hovedkarakteren mine og la alle bildene inn på datamaskinen min. Her fikk jeg sett på dem mer nøye og valgte ut hvem jeg skule bruke til slutt i etterarbeidet mitt.

Etterarbeidsfasen:

Lage en oversikt over scenene som skal ferdiggjøres

Det første jeg gjorde var å lage en oversikt over de scene jeg skulle redigere ferdig. Jeg tok da utgangspunkt i storyboardet og satt opp en liste over scene med navn. Dette gjorde det enklere å organisere bildene etter hvert som jeg var ferdig med å redigere dem siden jeg da skrev ned det samme navnet som jeg brukte i listen min.

Bilderedigering

Deretter var det bare å sette i gang med bilderedigeringen. Jeg valgte å bruke Photoshop fordi jeg har mye erfaring med programmet og følte meg mest komfortabel med det. I tillegg brukte jeg Bridge for å redigere bildene i Camera Raw. Jeg startet med å opprette et nytt dokument i A3 med hvit bakgrunn for hver scene. Dette gjorde jeg fordi jeg da var sikker på at alle bildeutsnittene mine ville ende opp i samme størrelse, og det er sånn jeg syns det var best å jobbe. Deretter la jeg først inn bilde av bakgrunnen som var aktuelt for hver scene. De fleste bakgrunnene redigerte jeg i Camera Raw hvor jeg korrigerte på eksponeringen, hvitt og høylys. Jeg tok også og gjorde bakgrunnen mindre skarp og klar ved å bruke justeringspenselen. Deretter redigerte jeg karakteren i Photoshop. Avhengig av hvem scene det var redigerte jeg armer og ben, i tillegg til lys og ansikt. Ansiktet la jeg på ved å åpne opp det bilde med det ansiktuttrykket jeg ville ha, kopierte det, limte det inn på rollefiguren og brukte tryllestav verktøyet for å markere ut de delen jeg ville ha vekk. Når rollefigurene var klare kopierte jeg dem over i filen med bakgrunnen. Jeg avsluttet så ved å legge på skygge på karakterene, både ytre og indre. 

I noen scener redigerte jeg også perspektivet i bildet. Dette var spesielt på bilde av trappa  (bilde) og bilde hvor de står og ser på snø englene de har laget (bilde). Jeg brukte perspektivsfordreiningsverktøyet i Photoshop for å gjøre dette.

Levering av ferdige bilder:

Alle bildene lagret jeg til slutt både som png filer og psd filer. Deretter opprettet jeg en PowerPoint hvor jeg la inn bildene på hver sin slide. PowerPoint fila lagret jeg til slutt som en PDF fil. 

Applikasjoner i bildeboka:

Som en del av arbeidskravet skulle vi planlegge 2-3 animasjoner/effekter som skulle være en interaktiv del av bildeboka. Jeg har sett for meg to:

• ·      I scene 3 ville jeg lagt inn lyden av en dørklokke. Bildet viser Mona som strekker seg etter ringeklokka, og det hadde vært en både auditiv og interaktiv effekt om barna kunne trykt på ringeklokka og den lagde lyd.
• ·      I scene 10, hvor de ser haren ville jeg hatt en animasjon av att haren hopper innover mot skogen når den blir trykket på.

Avsluttende tanker:

Det var et veldig interessant, lærerrikt og krevende arbeidskrav. Jeg skulle ønske at vi hadde fått vite lite mer om prosjektet og hørt fra damene som snakket om det en del stund før vi fikk, fordi mye av det de sa var veldig læringsrikt. Det som gjorde det vanskelig var at oppgave teksten var noe vag og det var derfor mange spørsmål en lett stoppa opp med. Samtidig syns jeg aldersgruppen og målgruppen for prosjektet vårt var litt utenfor aldersgruppen jeg er vandt å forholde meg til i forhold til utdanningen min, men det var samtidig veldig interessant og det føltes godt å gjøre noe for en god sak. Men det var en veldig stor oppgave, og til et arbeidskrav å være noge for stort. 

Didaktisk del

Jobbe med digital kompetanse i kunst og håndverk.

Innen kompetansemålene for visuell kommunikasjon i kunst og håndverk står det at de etter 10. klasse skal kunne:

• ·      bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
• ·      bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
• ·      dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjon

(Utdanningsdirektoratet, 2006, s.6).

Jeg har valgt å se på disse kompetansemålene i forhold til min erfaring med bildebok oppgaven fordi jeg følte at det var de som passet best innenfor den oppgaven jeg har gjennomført. Samtidig valgte jeg å ta mål fra etter 10.klasse fordi jeg følte at en så omfattende oppgave som det har vært hadde passet seg bedre å aktualiserer på ungdomskolen enn på barneskolen.

Om en skal jobbe med lignende oppgave som dette på ungdomskolen er det viktig for elevene at en har klare rammer på oppgaven. Særlig i startfasen av idéutviklingen er det viktig å ha klare avgrensninger å forholde seg til (Løvstad & Strømme, 2006) Slik som i denne oppgaven hvor vi fikk oppgitt klare avgrensninger i forhold til blant annet produkt, mottager, størrelse og utforming, er det viktig at elevene får det samme. Uten rammer kan en fort bli stående fast, og det er vanskeligere å utvikle en idé (Løvstad & Strømme, 2006).

Normalt i idéutviklingsfasen, slik som det var i vår oppgave, utarbeider en en visjon/ et bilde av hva en vil lage. For å hjelpe oss med å gjøre dette fikk vi beskjed om å lage en visjonsplansje. Dette er et godt verktøy å la elevene bruke også. Å ha en visjon som ramme innebærer at en får et overordnet og sammenhengende bilde som klargjør den følelsen og utviklingen produktet skal ha (Løvstad & Strømme, 2006).

I oppgaven vår var det i tillegg et krav om å jobbe med bildeillustrasjonene i et bilderedigeringsprogram. Dette inngår også som et av kompetansemålene elevene skal ha fullført etter tiende klasse. Å kunne bruke digitale verktøy er i tillegg en av de grunnleggende ferdighetene som er uttrykt i Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2012). Å arbeide med bilderedigeringsprogrammer i skolen er derfor veldig viktig for at de skal utvikle sin digitale kompetanse. I følge Regjeringen (2006) er digital kompetanse den kompetansen som forbinder ferdigheter som å lese, skrive og regne med kompetansen som kreves for å ta i bruk digitale verktøy og medier på en kritisk og kreativ måte. Det finnes flere ressursfulle nettsider hvor lærere kan finne instruksjonsvideoer og andre hjelpemidler. De fleste bilderedigeringsprogrammene har nettsider som er laget for å hjelpe sine brukere, som blant annet Gimp og Photoshop.

Et annet vesentlig krav i oppgaven vår var at vi skulle dokumentere prosessen vår ved hjelp av tekst og bilder, for å deretter presentere, Dette er også noe som elevene skal kunne i følge kompetansemålene ovenfor. Å kunne sette sammen tekst og bilder til et produkt er også det som definerer hva digital kompetanse er. Derfor er det like viktig at elevene jobber med etterarbeidet, for eksempel skrive en prosesslogg, som det er å jobbe med selve produktet.

Litteratur:

Løvstad, Å., & Strømme, L. (2006) Design og håndverk. I Kompendium: Kunst og håndverk 1, trinn 5-10 K&H 501 og 502. Porsgrunn: Høgskolen i Telemark.

Regjeringen. (2006). Program for digital kompetanse. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/program-for-digital-kompetanse/id502075/

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i kunst og håndverk. Hentet fra: http://data.udir.no/kl06/KHV1-01.pdf?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: http://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/lareplangrupper/rammeverk_grf_2012.pdf

Bildebok for DSL+ - prosjekt

I vårt tredje arbeidskrav i Kunst og Håndverk var oppgaven vår å illustrere en bildebok.  Oppgaven vår var en del av prosjektet The Down Syndrome LanguagePlus – prosject, som har som formål å utvikle et effektivt språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom. Vi fikk alle utlevert hver vår historie som var skrevet av Wenche Hoel Røine som vi skulle illustrere, samtidig som vi skulle skrive en didaktisk tekst og en prosesslogg. Videre skal jeg først presentere den didaktiske delen i et innlegg og deretter prosessloggen i et annet.

Kunstneren Ludvig Karsten - en av ekspresjonismens store kolorister

Vår første oppgave i Kunst og Håndverk omhandler farger i kunsten. I den anledning skulle vi velge oss ut to bilder fra en eller flere tidsperioder fra kunsthistorien, og analysere fargebruken i dem. Jeg har valgt å ta for meg to av bildene til koloristen Ludvig Karsten. Dette var for meg ikke et tilfeldig valg, men kom fra et mer personlig sted siden dette er broren til oldefaren min. Han er en kunstner jeg har vokst opp med å høre om, og som har hatt innflytelse på hvordan jeg forholder meg til andres kunst samt min egen kreativitet. Derfor har jeg valgt å se på to av hans bilder, siden de har en personlig og følelsesmessig mening for meg.  Samtidig syntes jeg det passet å velge en kunstner som var opptatt av farger, siden det er hovedtemaet i denne oppgaven.

Jeg vil starte med å fortelle kort om Ludvig Karstens liv, og  den kunstneriske perioden hans arbeid befant seg innunder. Deretter skal jeg presentere en analyse hvor  jeg fokusere på fargebruken og fargespillet i to av hans verk: det blå kjøkken og den røde stue.  Jeg har valgt disse to bildene fordi jeg syns de passet bra til temaet og oppgaven. Begge bildene er nogen lunde like i motivet, men har veldig ulike uttrykk på grunn av fargene som er brukt.

Koloristen Ludvig Karsten. 

Selv Portrett, 1909. Av Ludvig Karsten. Hentet fra: http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01257

Ludvig Karsten ble født 8. Mai 1876 i Tordenskioldsgate 7 i Christiania. Hans barndom og ungdomsår tilbragte han i et liberalt og kunstinteressert hjem. Karsten viste fra en ung alder at han ønsket å bli kunstner. Som 15-åring ba han faren om lov til å starte på Kunst – og Håndverksskolen om kvelden ved siden av skolen. 4 år senere flyttet Karsten hjemmefra og startet på en reise rundt i Europa for å forfølge kunstkarrieren (Gauguin, 1949). I voksen alder slo han seg til ro i Danmark. Her traff han sin kone Misse Haslund som han var gift med fra 1913 – 1917. Sammen tok de seg av Karstens barn, som fram til da hadde bodd på fosterhjem. Karstens liv (og kunst) ble i stor grad preget av hans hvileløse livsstil, varierende sinnsstemninger, hans turbulente forhold til alkohol og hans trang til å stadig fornye og forbedre seg selv (Gauguin, 1949).

Edvard Munch hadde stor innflytelse på Karsten som kunstner, og de to ble etter hvert også nære venner. En kan se igjen Munchs innflytelse på mange av Karstens bilder, både direkte kopier han har gjort og bilder hvor en kan se likheter mellom kunstnerne i valg av teknikker og farger (Gauguin, 1949).

Livet til Karsten kom til en slutt etter at han ble funnet bevisstløs på bunnen av en trapp av noen tilfeldige forbipasserende i Paris. Han lå på sykehuset med hjerneblødning og var for det meste bevisstløs, før han morgenen 19.oktober 1926 døde, 50 år gammel. Hva som har forårsaket trappefallet er uvisst, men det antydes at det var som følge av en fuktig kveld på byen. Karsten ble kremert, og hans ekskone Misse tok med asken hans hjem igjen til Norge og til familiens gravlund (Gauguin, 1949).

I etterkant av sin død ble Karsten hyllet som en av Nordens store kolorister i tillegg fikk han mye oppmerksomhet for å være en av sin tids mest gjennomførte impresjonist. Selv så ikke Karsten på seg selv som noen impresjonist, for han var kunstnere som Edvard Munch, Christian Krogh og Hans Heyerdahl inspirasjonskilder. Innslaget av impresjonisme i Karstens kunst skyldes maleteknikken hans. Han gikk alltid direkte løs på et motiv han hadde fattet interesse for, men underveis i utarbeidelsen kunne hans sinnsstemninger skifte, blant annet mellom raseri og ømhet, noe som påvirket hvordan bildet endte opp (Gauguin, 1949). 

Ekspresjonismen.

Som nevnt ovenfor var Karsten både kolorist og impresjonist, og han malte hovedsakelig innenfor ekspresjonismens tid. Ekspresjonismen betegner en gruppe retninger som hovedsakelig oppstod i Tyskland på 1900-tallet.  Ekspresjonisme kan forståes som ”det uttrykket som fremkommer gjennom kontakt og kontrast mellom former og farger” (Danbolt & Myhr, 2002, s. 64). Motivet i bildene skulle gjerne forenkle eller deformere den ytre virkeligheten, både når det gjaldt form og farge (Danbolt & Myhr, 2002).

I Tyskland begynte det å etablerte seg to sentral områder blant ekspresjonistene. På den ene siden hadde de kunstnere som foretrakk røffe detaljer og skarpe farger. Disse bildene hadde ofte en høy temperatur og en sterk kraft i motivet sitt. Den andre gruppen startet en mer figurativ tradisjon, hvor det ble satt mer fokus på et abstrakt uttrykk, som ble kalt abstrakt ekspresjonisme . De var interessert i hvilken følelser formene og fargene i bildet formidlet, uavhengig av selve motivet (Danbolt & Myhr, 2002). En slik tankegang ser vi igjen i fargeteoretikeren Johannes Ittens fargelære. Han deler blant annet fargene inn i kalde og varme, hvor farger som gult og rødt blir klassifisert som varme, mens blå og grønn blir klassifisert som kalde (Molland & Efskind, 2006). Inndelingen av fargene baserer seg på hvilken assosiasjoner eller følelser vi får av å se på fargene, noe som nettopp var det de abstrakte ekspresjonistene var opptatt av. 

To av Ludvig Karstens malerier:

1. Det blå kjøkken (1913)

Det første bildet jeg har valt av Ludvig Karsten er det blå kjøkken. Bildet malte han sommeren 1913, og det er et av hans mest kjente verker.

Det blå kjøkken, 1913. Av Ludvig Karsten. Hentet fra: http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01507

 Den dominerende fargen i bildet er blått. Selve motivet er meget enkelt og dagligdags. Dette fremhever fargespillet i bildet noe som gjør at det får hovedfokuset. Først og fremst har han tatt i bruk ulike blånyanser for å skape dynamikk og form i vindusrammen. Noe som gjør at det oppstår en enstonet fargeharmoni i bildet. Bildet får også mer spill og dybde ved at han har brukt gule og fiolette farger utenfor vinduet. De mer varme røde og brune fargene som er brukt inne på kjøkkenet står i en kaldvarm kontrast til de kaldere blåe og nøytrale grønne fargene som dominerer bildet. Samtidig kan en skimte bruken av lysere farger som ser ut til å representere sollyset som slipper gjennom vinduet oppe fra venstre. Men i motsetning til en mer tradisjonell varm solstråle, virker det som om de varme komplementærfargene har blitt slukt opp av de grønne fargene utenfor. Noe som gjør at lyset som skinner gjennom blir kaldt. Dette skaper en spesiell stemning i bildet, samtidig som at kjøkkenet føles mer autentisk. Dette bildet er et prakt eksempel på hvordan Karsten klarte å bruke få farger (hovedsakelig primærfargene) til å skape et rikt og levende fargespill.

De dominante blåfargene skaper en beroligende og behagelig stemning i bildet. Lyset som skimter inn gjennom vinduet fornemmer en følelse av tidlig morgen, som igjen kan gi assosiasjoner om ro og stillhet. Selv om blått og grønt ofte kan oppleves som passive og kjølige, gjør samspillet mellom den kaldvarme kontrasten og lysmørke kontrasten at blåfargen i bildet heller får en mer harmonisk og beroligende effekt  (Molland & Efskind, 2006). Sinnsstemningen som bildet gir kan forståes ut ifra den tiden bildet ble malt. Karsten var nettopp nygift med Misse, og de opplevde lykkelige sommer dager på Vasser. Karsten var nemlig ikke så opptatt av hvordan motivet, eller lyset i motivet realistisk sett skulle se ut. For han var det viktigst å kunne formidle de følelsene lyset og motivet hadde gitt han (Gauguin, 1949).

Ved å bruke sterke mørke farger i blått i kontrast til mer duse nøytrale farger som grønt og fiolett får bildet mer volum og dybde. Han har også brukt lys og mørke for å skape skygger noe som igjen skaper dimensjoner. Karsten tar i tillegg i bruk ulike pensel strøk i bildet som igjen skaper kontraster og former. De mer rette og harde penselstrøkene, som er ved vinduene står i motsetning til de mer myke sirkulere strøkene som er blitt brukt på interiøret inne.

2. Den røde stue (1913)

Det andre bilde,  den røde stue, ble også malt i 1913 og er mulig et maleri som ble til rundt samme tid som det blå kjøkken. 

Den røde stue (1913). Ludvig Karsten. Hentet fra: http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01171

 Jeg har valgt dette bildet fordi det har en del likheter med tanke på motivet som det blå kjøkken, samtidig som det gir et helt annet inntrykk og følelse på grunn av et meget forskjellig fargespill i bildet. På lik linje som det forrige bildet er motivet ganske generelt og enkelt. Det er en stue med to stoler og et bord. Men fargespillet i motivet gjør bilde mer dynamisk og spennende enn hva motivet tilsier.

Den dominante fargen i bildet er rødorange. Selv om fargen hovedsakelig bare dekker vinduet og området rundt, virker fargen veldig dominerende og sterk fordi den står i kontrast til mer demmende og kalde farger som grønt og blått. Ved å bruke svakere farger som fiolett på veggene sammen med duse rosa farger, i mot vinduet som er malt med sterke gule og rødoransje farger skaper han en simultankontrast i bildet. Dette gjør at vinduet virker større og mer fremtredende i motivet. Lyset som skinner gjennom vinduet gjør at bildet får mer form og liv. Han har også brukt en mørk rødbrun farge i bildet som skaper ro i kontrast til de mer kaotiske lyse fargene. Sollyset som dominerer høyresiden  står i kontrast til de mørkere fargene som vi ser på den venstre siden. Dette gir oss følelsen av at stolen til venstre står lengre bak i bildet og i skyggen. Mange steder i bildet har han malt med sterke og klare farger, som det blå på serviset, det rødorange på vinduskarmen, den blågrønne fargen på stolen og den mørkebrune fargen på bordet. Disse fargene skaper en kvalitetskontrast i bildet ved siden av de duse og uskarpe fargene, som den grønngule fargen på gulvet og den fiolette og rosa fargen på veggene. Dette gjør at bildet får mer liv innad og at det får form og dimensjoner.

I motsetning til det blå kjøkken har dette bildet en annen sinnsstemning og formidler andre følelser. Ved første blikk kan bilde føles kaotisk og stressende, men jo mer en ser på det jo mer finner en viss ro ved dette bildet også.  Siden den dominerende fargen er rødorange gjør det at bildet oppleves som varmt. Selv om det ikke står spesifisert at dette er malt på sommeren, er det ikke umulig å tenke seg at dette var en stue hvor han opplevde ettermiddagssolen begynner å snike seg inn gjennom vinduet en sen sommerdag. En opplever en  følelse av varme på grunn av de røde og gule fargene i bildet (som hovedsakelig er blitt blandet sammen til orange), noe som i følge Molland og Efskin er fordi vi assosierer disse fargene med ting som er varmt, for eksempel sola eller flammer (Molland & Efskin, 2006).

Ved å bruke motsetninger mellom sterke og duse farger, samt kalde og varme farger skaper han rom og volum i bildet. Karsten bruker komplementære farger i bildet og skaper mer liv. Dette gjør at de ulike gjenstandene i bildet blir fremhevet av hverandre. Fargene virker også klarere og sterkere siden de komplimenterer hverandre. Dette gir bildet en fin balanse og orden. Dette er noe en ser igjen i mye av Karstens kunst. Mange trudde han bare kastet tilfeldige farger ned på lerretet når han malte, men i sannhet brukte han lang tid på paletten ved å blande farger før han i det hele tatt startet å male (Gauguin, 1049). Som kolorist var han veldig begavet med å finne balansen mellom å bruke komplementære farger, og kontraster mellom sterke og svake farger.

Litteraturliste:

Danbolt, G & Myhr, E. (2002). Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt Forlag AS

Gauguin, P. (1949). Ludvig Karsten. Oslo: Aschehoug & Co.

Løvstad, Å., & Strømme, L. (2006) Design og håndverk: Grunnbok. I Molland, M. & Efskin, K. P. (Red.), Kap. 3: Farge. (s.41-62). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS