Kunstneren Ludvig Karsten - en av ekspresjonismens store kolorister

Vår første oppgave i Kunst og Håndverk omhandler farger i kunsten. I den anledning skulle vi velge oss ut to bilder fra en eller flere tidsperioder fra kunsthistorien, og analysere fargebruken i dem. Jeg har valgt å ta for meg to av bildene til koloristen Ludvig Karsten. Dette var for meg ikke et tilfeldig valg, men kom fra et mer personlig sted siden dette er broren til oldefaren min. Han er en kunstner jeg har vokst opp med å høre om, og som har hatt innflytelse på hvordan jeg forholder meg til andres kunst samt min egen kreativitet. Derfor har jeg valgt å se på to av hans bilder, siden de har en personlig og følelsesmessig mening for meg.  Samtidig syntes jeg det passet å velge en kunstner som var opptatt av farger, siden det er hovedtemaet i denne oppgaven.

Jeg vil starte med å fortelle kort om Ludvig Karstens liv, og  den kunstneriske perioden hans arbeid befant seg innunder. Deretter skal jeg presentere en analyse hvor  jeg fokusere på fargebruken og fargespillet i to av hans verk: det blå kjøkken og den røde stue.  Jeg har valgt disse to bildene fordi jeg syns de passet bra til temaet og oppgaven. Begge bildene er nogen lunde like i motivet, men har veldig ulike uttrykk på grunn av fargene som er brukt.

Koloristen Ludvig Karsten. 

Selv Portrett, 1909. Av Ludvig Karsten. Hentet fra: http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01257

Ludvig Karsten ble født 8. Mai 1876 i Tordenskioldsgate 7 i Christiania. Hans barndom og ungdomsår tilbragte han i et liberalt og kunstinteressert hjem. Karsten viste fra en ung alder at han ønsket å bli kunstner. Som 15-åring ba han faren om lov til å starte på Kunst – og Håndverksskolen om kvelden ved siden av skolen. 4 år senere flyttet Karsten hjemmefra og startet på en reise rundt i Europa for å forfølge kunstkarrieren (Gauguin, 1949). I voksen alder slo han seg til ro i Danmark. Her traff han sin kone Misse Haslund som han var gift med fra 1913 – 1917. Sammen tok de seg av Karstens barn, som fram til da hadde bodd på fosterhjem. Karstens liv (og kunst) ble i stor grad preget av hans hvileløse livsstil, varierende sinnsstemninger, hans turbulente forhold til alkohol og hans trang til å stadig fornye og forbedre seg selv (Gauguin, 1949).

Edvard Munch hadde stor innflytelse på Karsten som kunstner, og de to ble etter hvert også nære venner. En kan se igjen Munchs innflytelse på mange av Karstens bilder, både direkte kopier han har gjort og bilder hvor en kan se likheter mellom kunstnerne i valg av teknikker og farger (Gauguin, 1949).

Livet til Karsten kom til en slutt etter at han ble funnet bevisstløs på bunnen av en trapp av noen tilfeldige forbipasserende i Paris. Han lå på sykehuset med hjerneblødning og var for det meste bevisstløs, før han morgenen 19.oktober 1926 døde, 50 år gammel. Hva som har forårsaket trappefallet er uvisst, men det antydes at det var som følge av en fuktig kveld på byen. Karsten ble kremert, og hans ekskone Misse tok med asken hans hjem igjen til Norge og til familiens gravlund (Gauguin, 1949).

I etterkant av sin død ble Karsten hyllet som en av Nordens store kolorister i tillegg fikk han mye oppmerksomhet for å være en av sin tids mest gjennomførte impresjonist. Selv så ikke Karsten på seg selv som noen impresjonist, for han var kunstnere som Edvard Munch, Christian Krogh og Hans Heyerdahl inspirasjonskilder. Innslaget av impresjonisme i Karstens kunst skyldes maleteknikken hans. Han gikk alltid direkte løs på et motiv han hadde fattet interesse for, men underveis i utarbeidelsen kunne hans sinnsstemninger skifte, blant annet mellom raseri og ømhet, noe som påvirket hvordan bildet endte opp (Gauguin, 1949). 

Ekspresjonismen.

Som nevnt ovenfor var Karsten både kolorist og impresjonist, og han malte hovedsakelig innenfor ekspresjonismens tid. Ekspresjonismen betegner en gruppe retninger som hovedsakelig oppstod i Tyskland på 1900-tallet.  Ekspresjonisme kan forståes som ”det uttrykket som fremkommer gjennom kontakt og kontrast mellom former og farger” (Danbolt & Myhr, 2002, s. 64). Motivet i bildene skulle gjerne forenkle eller deformere den ytre virkeligheten, både når det gjaldt form og farge (Danbolt & Myhr, 2002).

I Tyskland begynte det å etablerte seg to sentral områder blant ekspresjonistene. På den ene siden hadde de kunstnere som foretrakk røffe detaljer og skarpe farger. Disse bildene hadde ofte en høy temperatur og en sterk kraft i motivet sitt. Den andre gruppen startet en mer figurativ tradisjon, hvor det ble satt mer fokus på et abstrakt uttrykk, som ble kalt abstrakt ekspresjonisme . De var interessert i hvilken følelser formene og fargene i bildet formidlet, uavhengig av selve motivet (Danbolt & Myhr, 2002). En slik tankegang ser vi igjen i fargeteoretikeren Johannes Ittens fargelære. Han deler blant annet fargene inn i kalde og varme, hvor farger som gult og rødt blir klassifisert som varme, mens blå og grønn blir klassifisert som kalde (Molland & Efskind, 2006). Inndelingen av fargene baserer seg på hvilken assosiasjoner eller følelser vi får av å se på fargene, noe som nettopp var det de abstrakte ekspresjonistene var opptatt av. 

To av Ludvig Karstens malerier:

1. Det blå kjøkken (1913)

Det første bildet jeg har valt av Ludvig Karsten er det blå kjøkken. Bildet malte han sommeren 1913, og det er et av hans mest kjente verker.

Det blå kjøkken, 1913. Av Ludvig Karsten. Hentet fra: http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01507

 Den dominerende fargen i bildet er blått. Selve motivet er meget enkelt og dagligdags. Dette fremhever fargespillet i bildet noe som gjør at det får hovedfokuset. Først og fremst har han tatt i bruk ulike blånyanser for å skape dynamikk og form i vindusrammen. Noe som gjør at det oppstår en enstonet fargeharmoni i bildet. Bildet får også mer spill og dybde ved at han har brukt gule og fiolette farger utenfor vinduet. De mer varme røde og brune fargene som er brukt inne på kjøkkenet står i en kaldvarm kontrast til de kaldere blåe og nøytrale grønne fargene som dominerer bildet. Samtidig kan en skimte bruken av lysere farger som ser ut til å representere sollyset som slipper gjennom vinduet oppe fra venstre. Men i motsetning til en mer tradisjonell varm solstråle, virker det som om de varme komplementærfargene har blitt slukt opp av de grønne fargene utenfor. Noe som gjør at lyset som skinner gjennom blir kaldt. Dette skaper en spesiell stemning i bildet, samtidig som at kjøkkenet føles mer autentisk. Dette bildet er et prakt eksempel på hvordan Karsten klarte å bruke få farger (hovedsakelig primærfargene) til å skape et rikt og levende fargespill.

De dominante blåfargene skaper en beroligende og behagelig stemning i bildet. Lyset som skimter inn gjennom vinduet fornemmer en følelse av tidlig morgen, som igjen kan gi assosiasjoner om ro og stillhet. Selv om blått og grønt ofte kan oppleves som passive og kjølige, gjør samspillet mellom den kaldvarme kontrasten og lysmørke kontrasten at blåfargen i bildet heller får en mer harmonisk og beroligende effekt  (Molland & Efskind, 2006). Sinnsstemningen som bildet gir kan forståes ut ifra den tiden bildet ble malt. Karsten var nettopp nygift med Misse, og de opplevde lykkelige sommer dager på Vasser. Karsten var nemlig ikke så opptatt av hvordan motivet, eller lyset i motivet realistisk sett skulle se ut. For han var det viktigst å kunne formidle de følelsene lyset og motivet hadde gitt han (Gauguin, 1949).

Ved å bruke sterke mørke farger i blått i kontrast til mer duse nøytrale farger som grønt og fiolett får bildet mer volum og dybde. Han har også brukt lys og mørke for å skape skygger noe som igjen skaper dimensjoner. Karsten tar i tillegg i bruk ulike pensel strøk i bildet som igjen skaper kontraster og former. De mer rette og harde penselstrøkene, som er ved vinduene står i motsetning til de mer myke sirkulere strøkene som er blitt brukt på interiøret inne.

2. Den røde stue (1913)

Det andre bilde,  den røde stue, ble også malt i 1913 og er mulig et maleri som ble til rundt samme tid som det blå kjøkken. 

Den røde stue (1913). Ludvig Karsten. Hentet fra: http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01171

 Jeg har valgt dette bildet fordi det har en del likheter med tanke på motivet som det blå kjøkken, samtidig som det gir et helt annet inntrykk og følelse på grunn av et meget forskjellig fargespill i bildet. På lik linje som det forrige bildet er motivet ganske generelt og enkelt. Det er en stue med to stoler og et bord. Men fargespillet i motivet gjør bilde mer dynamisk og spennende enn hva motivet tilsier.

Den dominante fargen i bildet er rødorange. Selv om fargen hovedsakelig bare dekker vinduet og området rundt, virker fargen veldig dominerende og sterk fordi den står i kontrast til mer demmende og kalde farger som grønt og blått. Ved å bruke svakere farger som fiolett på veggene sammen med duse rosa farger, i mot vinduet som er malt med sterke gule og rødoransje farger skaper han en simultankontrast i bildet. Dette gjør at vinduet virker større og mer fremtredende i motivet. Lyset som skinner gjennom vinduet gjør at bildet får mer form og liv. Han har også brukt en mørk rødbrun farge i bildet som skaper ro i kontrast til de mer kaotiske lyse fargene. Sollyset som dominerer høyresiden  står i kontrast til de mørkere fargene som vi ser på den venstre siden. Dette gir oss følelsen av at stolen til venstre står lengre bak i bildet og i skyggen. Mange steder i bildet har han malt med sterke og klare farger, som det blå på serviset, det rødorange på vinduskarmen, den blågrønne fargen på stolen og den mørkebrune fargen på bordet. Disse fargene skaper en kvalitetskontrast i bildet ved siden av de duse og uskarpe fargene, som den grønngule fargen på gulvet og den fiolette og rosa fargen på veggene. Dette gjør at bildet får mer liv innad og at det får form og dimensjoner.

I motsetning til det blå kjøkken har dette bildet en annen sinnsstemning og formidler andre følelser. Ved første blikk kan bilde føles kaotisk og stressende, men jo mer en ser på det jo mer finner en viss ro ved dette bildet også.  Siden den dominerende fargen er rødorange gjør det at bildet oppleves som varmt. Selv om det ikke står spesifisert at dette er malt på sommeren, er det ikke umulig å tenke seg at dette var en stue hvor han opplevde ettermiddagssolen begynner å snike seg inn gjennom vinduet en sen sommerdag. En opplever en  følelse av varme på grunn av de røde og gule fargene i bildet (som hovedsakelig er blitt blandet sammen til orange), noe som i følge Molland og Efskin er fordi vi assosierer disse fargene med ting som er varmt, for eksempel sola eller flammer (Molland & Efskin, 2006).

Ved å bruke motsetninger mellom sterke og duse farger, samt kalde og varme farger skaper han rom og volum i bildet. Karsten bruker komplementære farger i bildet og skaper mer liv. Dette gjør at de ulike gjenstandene i bildet blir fremhevet av hverandre. Fargene virker også klarere og sterkere siden de komplimenterer hverandre. Dette gir bildet en fin balanse og orden. Dette er noe en ser igjen i mye av Karstens kunst. Mange trudde han bare kastet tilfeldige farger ned på lerretet når han malte, men i sannhet brukte han lang tid på paletten ved å blande farger før han i det hele tatt startet å male (Gauguin, 1049). Som kolorist var han veldig begavet med å finne balansen mellom å bruke komplementære farger, og kontraster mellom sterke og svake farger.

Litteraturliste:

Danbolt, G & Myhr, E. (2002). Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt Forlag AS

Gauguin, P. (1949). Ludvig Karsten. Oslo: Aschehoug & Co.

Løvstad, Å., & Strømme, L. (2006) Design og håndverk: Grunnbok. I Molland, M. & Efskin, K. P. (Red.), Kap. 3: Farge. (s.41-62). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS